Ivo er med og lander ørret

Han har alltid vært fascinert av ørretfiske og følger tålmodig med og speider etter vak sammen med meg. Han logrer faktisk når det vaker i nærheten :-) Filmen er fra årets fisketur på Hardangervidda.

Kiropraktoren fant 2 feil - som er mulig å rette opp

.. hun var ganske optimistisk denne kiropraktoren som nå tok en helsjekk på Ivo. Han har en merkbar skjevhet i bekkenet og en betennelse øverst på venstre side i bekken/korsrygg. Bekkenets skjevhet ble klemt/justert  tilbake og betennelsen er ikke verre enn at den antagelig forsvinner med Rimadyl og riktig trening uten feilbelastning pga skjevt bekken. Ny undersøkelse/behandling om 14 dager, etter mye trening i trav.
Så da setter vi i gang med det :-)

En uke på Hardangervidda med kløv

Kombinert moro og trening i en hel uke, vi kunne ikke ha det bedre. Ørreten og Røya beit på, sola skinte, vinden blåste bort mygg og knott - og Ivo trivdes godt med kløv på lange fjellturer. Labbene holdt også bra selv om vi til tider beveget oss mye på steinet grunn høyt i fjellet.
Med kløv holder Ivo seg rett i nærheten av oss men det hindrer han ikke i å bruke nesen hele tiden. Stadig måtte jeg stoppe opp i høyfjellet da han markerte og langs ruten vi gikk og en dag hadde han 7 flotte stander på fjellrypekull som var godt flyvedyktige. En sen kveld gikk vi i land på en liten øy nede i Møsvatn for å prøve fiskelykken med stang. Eneste vegetasjon på øya var et lite kratt med noen få fjellbjørk. Resten var stein og sand. Ivo gikk med redningsvest og plasket langs bredden, men et lite øyeblikk var han ute av syne bak krattet og han kom ikke tilbake. Jeg kalte på han og ut av krattet kom det en skrattende lirypestegg med Ivo i hæla :-) Ingen kyllinger heldigvis, og steggen fløy over til fastlandet.
Så langt virker det lovende med tanke på Ivos ryggskade. Jeg merker ikke noe spesielt på han. Om noen uker er det slutt på båndtvangen og vi får se hvordan det går da. Men så langt er vi veldig fornøyde, og krysser fingrene for at de siste måneders trening har bidratt til at han blir så bra som mulig igjen. Og at høstens planlagte jaktturer til Dalarne, Jämtland og Hallingdal blir som vi håper :-)

Fjellturer med kløv

Daglige turer med kløv i fjellet. Svært varmt denne sommeren, 3 uka med blå himmel nå.

2 timer full fart

Ny tur til treningsterrenget i dag. Det ble 2 timer slipp og denne gang uten problemer :-) Farten er nok ikke helt det den var, men det kan skyldes at det var varmt og at han er et stykke unna toppformen, så jeg velger å tro det akkurat nå.

Kløver så det suser - ikke merket noe

Vi har vært på noen fjellturer og Ivo har båret kløv uten problemer underveis eller etter hvile. Ganske korte turer på ca 1 time 2 ganger om dagen, men det er tungt, kupert og myrlendt terreng så han blir sliten. Ikke noe halting eller klaging, og det er jo positivt.

Første slipp på 8 måneder

.. tok turen til et treningsterreng for fuglehunder og slapp Ivo for første gang på 8 måneder etter skaden han fikk i august i fjor. Startet forsiktig med 10-15 minutters slipp i 3 økter i løpet av 1,5 dag. Det ble vel til sammen 4,5 timer løping. I første slippet ble det stand i kanten av en myr. Samme prosedyre som på samme sted i første slipp i fjor :-) Han er ikke 100%, farten er redusert og det blir en del stopper. Det kan selvfølgelig skyldes at han er utrent, men... Litt småhalting om kvelden, og hyl i enkelte situasjoner når høyre bakbein vris utover kan dessverre tyde på at noe sitter i fortsatt. 

Kløvtur til høyeste toppen i Ski

Vi snakker ikke direkte fjellklatring eller fare for høydesyke; Den høyeste toppen i Ski heter Tømmeråsen og er 313 moh. Men det er bra utsikt der, på en klar dag ser vi Færder fyr, Blefjell, og Norefjell. Det er en times gange i litt ulendt terreng opp og det tar omtrent like lang tid å gå ned igjen. Ivo bærer kløv uten problemer. Fin tur selvom knotten virket immun mot myggmelken vi hadde på oss.

Dra kjetting - tyngre enn det ser ut til

Dette var første test med kjettingdrag - og det funker bra. Han liker godt å jobbe. Med tyngre kjetting holder det med kortere intervaller nå i starten. Med enkel kjetting som på bildet blir det som en vanlig tur med litt ekstra vekt, for tilvenningens skyld, og vi kan gå langt og lenge. Ikke antydning til stivhet eller vondt etter turer med kjetting og musklene er på vei tilbake til normalen.

Stadig sterkere - snart slippe med andre hunder

Etter en del sykling, forsiktig trekking og turer begynner musklene å komme tilbake. Bakparten mangler fortsatt litt. Utover nå øker vi på med frislipp og kjettingdrag. Må oppsøke slippområder, nærmeste er 1 time unna - men vi planlegger en dagstur eller to til Elverum der det finnes et terreng på 600 mål som er veldig bra.

Sykling er det beste vi får til nå

Skogen er full av rådyr med  kje og trostunger som ikke kan fly, så båndtvangen respekteres strengt i disse dager. Ikke lett å bygge formen uten å løpe løs og da er sykling det alternativet vi oftest får tid til.

Ivo trives i selen - men vil helst dra skikkelig og da blir hastigheten litt for høy noen ganger, så jeg må roen han ned.

Kløv er gøy

Denne Kennel-kløven er nærmest uslitelig  Jeg kjøpte den for 20 år siden og cordura-forsterkningene langs undersiden og foran på veskene er skikkelig robuste. Ivo syns det er moro å bære og fin trening er det og...

Lett jogg 8 km

Har startet å sykle. Trenger litt innlæring - han hiver seg i selen og insisterer på å dra. Tar det pent, men når det går for sakte går han over i passgang så vi må holde litt fart. Ingen problemer etter de to siste turene, men han klagde litt da jeg strakk ut høyre bakben for å tøye.
Merker ikke noe på han etter hvile. Så langt er vi fornøyd med utviklingen.

Morgenstand

.. på skogsdue - med løftet labb til ære for fotografen.

En uke uten piller - funker bra

Vi trener stadig mer, men i moderate mengder hver gang. Nå har jeg kuttet ut medisinen helt, etter noen uker hvor det fungerte ok på halv dose.
Merker ikke noe spesielt på han, er ikke stiv etter ro og humøret er på topp.

Ny runde med utredring

Ikke det morsomste å holde på med eller skrive om 
Idag starter vi en ny runde med utredning av skaden for å legge en plan for opptrening. I første møte med veterinæren får vi høre at Ivo er varm på deler av ryggen (mulig betennelse) og at han har dårlig bevegelighet i bakbeina, men at han ellers ser OK ut med bra muskulatur og harmoniske bevegelser og normale reflekser.

Så tok vi røntgen av rygg, nakke og hofter. Veterinæren finner ingen feil på skjellettet men henviser oss videre  til kiropraktor for å se etter evt. låsinger i ryggen - og deretter CT/MR hvis Ivo ikke blir bedre.

Problemet nå er bare at Ivo fortsatt går på smertestillende og at han har vært holdt delvis i ro. Jeg vet altså ikke om han fortsatt er preget av skaden. Det vet jeg ikke før han utsettes for normal bruk igjen.

Min tanke nå er å gradvis øke opptreningen, men gjerne ta en tur innom en kiropraktor for å få en vurdering og råd.

På orrfuglleik i april

En natt overnatting i huk, 4 kuldegrader om natten, mye fugler på myra både haner og høner. Vi fikk også se Tranedans og parring på nært hold. Alltid spennende å ha med fuglehund på leik, men det gikk som med mine tidligere hunder: Ikke et pip, bare sitrende interesse. Selv trompetstøtene til Tranene utløste ingen spesiell reaksjon. Natteforsten var heller ikke noe problem; Ivo sov som en stein med varmedekken på i en hvilepose.

Deilig, varmende sol etter at spillet var over. 

Nytt apportmoment

Rask avvliving av skadeskutt fugl før avlevering til fører. Noen nytt vi driver og trener inn nå :-)

To nye spillplasser, mye elg, 2 haner og en hare

Vi ser jo stadig noe.
På dagens tur gikk vi på truger i tette skogen. Råtten snø og ganske mye enkelte steder. Men trugene fungerer perfekt. Helt greit å gå med der det er stedvis bart også. Vi har skauen nærmest for oss selv nå - ikke mange andre som bruker truger, og skisesongen er over.
Etter tips navigerte vi oss frem til en myr vi aldri har vært på før - der det visstnok skulle ligge litt rester av en huk fra mange år tilbake - og ganske riktig, på myra rett foran hadde fuglene spilt på morrakvisten. Mulig vi prøver oss her senere på våren.

Rekognosering etter spillplasser

De siste årene har det vært vel folksomt på Gaupesteinmarkas mest kjente spillplass, så vi tok oss en tur for å se etter alternativer. Det var førefall i marka og vanskelig å se om sporene vi fant var ferske. Men vi fant da noen nye steder med mye storfuglmøkk. Ivo fant også en orrhane som løp unna på beina, selv om han hadde begrenset aksjonsradius der han gikk med rulleline.