Kombinert moro og trening i en hel uke, vi kunne ikke ha det bedre. Ørreten og Røya beit på, sola skinte, vinden blåste bort mygg og knott - og Ivo trivdes godt med kløv på lange fjellturer. Labbene holdt også bra selv om vi til tider beveget oss mye på steinet grunn høyt i fjellet.
Med kløv holder Ivo seg rett i nærheten av oss men det hindrer han ikke i å bruke nesen hele tiden. Stadig måtte jeg stoppe opp i høyfjellet da han markerte og langs ruten vi gikk og en dag hadde han 7 flotte stander på fjellrypekull som var godt flyvedyktige. En sen kveld gikk vi i land på en liten øy nede i Møsvatn for å prøve fiskelykken med stang. Eneste vegetasjon på øya var et lite kratt med noen få fjellbjørk. Resten var stein og sand. Ivo gikk med redningsvest og plasket langs bredden, men et lite øyeblikk var han ute av syne bak krattet og han kom ikke tilbake. Jeg kalte på han og ut av krattet kom det en skrattende lirypestegg med Ivo i hæla :-) Ingen kyllinger heldigvis, og steggen fløy over til fastlandet.
Så langt virker det lovende med tanke på Ivos ryggskade. Jeg merker ikke noe spesielt på han. Om noen uker er det slutt på båndtvangen og vi får se hvordan det går da. Men så langt er vi veldig fornøyde, og krysser fingrene for at de siste måneders trening har bidratt til at han blir så bra som mulig igjen. Og at høstens planlagte jaktturer til Dalarne, Jämtland og Hallingdal blir som vi håper :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar