Jaktprøve Dovre - skaden ødela

Alt lå til rette denne helgen:  Det var flotte forhold på Hjerkinn. Vi fikk hoppe inn etter mange forfall. Nydelig vær og bra med ryper. Ivo har vært i god form på siste ukene, og jeg regnet han som helt OK etter smellen han fikk på første prøvestart for 1 måned siden. Derfor ble det en kjedelig overraskelse og se at han låste seg etter 5 minutters slipp. Starter ut i full fart som vanlig gjør et par vide slag og så plutselig stopp. Ble usikker, travet litt, stoppet opp så på meg. Jeg trodde det kunne ha noe med makkerførers heftige fløytebruk og gjøre og prøvde et slipp til, men det samme skjedde igjen. Ikke noe annet å gjøre enn å trekke han fra videre konkurranse denne dagen og imorgen. Det ble 11 timers biltur for 5 minutter slipp :-/
Det er et eller annet som sitter i, for han klynket til ved et par anledninger etter jeg hadde koblet han, når han prøver å sette seg eller legge seg ned, på vei ned til bilen og når han skulle skifte liggestiling i bilen. Da er det bare å bytte ut jaktturene med veterinærbesøk en tid fremover, er jeg redd.  

Stand og avstandsreis på voksen Røy

På søndagen bestemte jeg meg for å prøve i skogen, siden det var så lite rype i fjellet. Det ble en laang tur med mange funderinger. Ivo er nå i meget god fysisk form og har et energisk søk time etter time (med innlagte småpauser for hver halvtime). Det ble mange markeringer og nestenstander, og der gikk jeg og spekulerte på nesemidd og masse annet rart. Man begynner jo å tvile. Jeg gikk på steder der det normalt er fugl og det var jo en del lukt. 

Og så ENDELIG:  I en tett bratte ser jeg han i stram stand 30 meter ovenfor meg i en posisjon som gjør at jeg vet at fuglen er mellom oss. Jeg tar ikke sjansen på å trekke meg tilbake for å komme rundt og på oversiden. Vi er i storfuglriket nå...  Og nå får jeg gleden av at han alltid søker blikket mitt i standen. 

Jeg ber han reise fra der jeg står: En kort bevegelse med hånden og et lavt  JA, og han kaster seg frem og tar opp en storfugl som går rett over hodet på meg. Jeg sender i vei et skudd i løse luften idet jeg oppfatter at det var voksen Røy. 

Det var en fin opplevelse etter mye tomgåing. 10 minutter senere står han igjen, og en orrhøne går opp når jeg kommer over en brink og blir synlig for fuglen. Han står fortsatt, inntill enda en orrhøne går opp rett foran han. Da drar han etter utover myra men jeg får satt han på fløyta. En liten time senere har vi en blindstand på ferskt sete - jeg så høna dro rett før, og til slutt en stand på blåhane som dessverre ikke trykket godt nok for meg - den dro ut før jeg kom på skuddhold. Da steg humøret noen hakk og vi tok en lang pause i lyngen og var enige om at dette var moro - og fortjent :-)

Jakt med Karl og Patjanens Vina Fallerina fra Säffle

Karl og Ivos søster "Ina" tok turen fra Säffle opp til våre jaktmarker i Vassfarfjellene. Dessverre er det rekorddårlig med rype her i år, så det ble en tålmodighetsprøve for hundene. Men noe lukt var det og vi hadde 6 oppflukter i løpet av to lange dager i fjellet. 

Ina er kanskje litt tyngre enn Ivo, foreløpig - benstammen er noe grovere og hun har mer pels. 

Vi håper å kunne gjenta dette en annen gang. Det var artig å sammenligne kullsøsken og utveksle erfaringer.

16,5 måneder

Stand på rypekull

En av flere fine situasjoner i fjellet under norskejakta. Han er nå helt fri for skade men jeg har satt på en sårbeskyttelse mot kvist og kvast på venstre forben. Det er er hylse med løs stretchbandasje under og sølvtape over. Jeg gikk ikke med hagle de første dagene for å kunne fokusere 100% på Ivo. Han går med GPS mest for at jeg vil venne han til å bruke den med tanke på jakt i skogen. Selen er der for å kunne kneppe på langline hvis det skulle bli nødvendig. Liker ikke langline festet til halsbånd, det har jo hendt at lina setter seg fast.  Ivo søker bra med høy fart og holder god kontakt. Lett å dirigere de få gangene i løpet av en dag det er nødvendig. Han står spent som en fjær og venter på reisingsordren. Når den kommer er det mye energi som frigjøres :-) Han sitter ennå ikke momentant på fløyta når fuglen går, men skal frem til oppfluktsstedet og kan roes der. I hverfall nå som vi ikke har noen makker som bidrar til at det koker over.

Jeg frydet meg der jeg gikk i fjellet og tenkte på at jeg allerede har fått meg en god jakthund. Det tok ikke lang tid fra jeg mistet Bajas til den nye krabaten fylte tomrommet.

Da er vi i gang igjen - skadefri

Stand på rypekull

Det ser bra ut foreløpig. 
8 timer i fjellet i dag, for det meste i Flexiline, og etterhvert gikk ham løs i travetempo og fikk lov å søke 20 meter ut (!) Imponert over hvor lydhør han er og at han aksepterer å måtte holde seg så nærme. Alt for å ikke provosere skaden. På bildet stand før et perfekt fuglearbeid på rypekull, satt på fløyta. Litt etter, støkk av gjenligger, og på nytt satt han seg på fløyta :-) Etter 7 timer ro i hytta er det ingen antydning til halting.
Ser bra ut for første jaktdag i Norge (selv om hagle erstattes av startpistol)

Klar igjen?

Ivo er klar for å ta stingene

Da har vi gått i bånd og tatt det med ro i snart 2 uker etter krasjen i steinura. Haltingen er borte og idag tar vi stingene. Norgesjakta starter om få dager og det er umulig å sitte hjemme, spesielt nå som svenskejakta ikke ble noe av pga skaden. Planen er å gå med Ivo i Flexiline/sele og følge med om haltingen kommer tilbake og om han ellers virker OK.  Går det bra prøver vi forsiktig noen slipp og øker gradvis på etter noen dager. Krysser fingrene. 

Time out

Etter to dager i ro forsvant haltingen og han virket helt som vanlig. Tok det likevel pent - slapp han noen runder i fjellet på vei ned til bilen en ettermiddag. Alt virket OK og han var fornøyd. Vi fikk oss 3 stk støkk på samme rypekull: han gikk etter 2 ryper som lettet i området han søkte i. Jeg fikk stoppet han på 20 meter. Ba han utrede og ny rype støkkes og han gir bånn gass etter. Da hade jeg bestemt meg for å stramme inn ettergangen - han er heit nå - og belaget meg på å løpe eter til jeg fikk tak i han. Etter ca 30 meter på myra sviktet motet hans og han respekterte fløyta og stemmen min. Vi tok en kjapp medarbeidersamtale om dette med ettergang og ro i oppflukt. Dette var andre samtale om det samme, første gang var i vinter :-)  Ved ny støkk av siste rype i dette kullet respekterte han fløyta og jeg følte at dette ble en god økt.

Dagen etter tok jeg han med i skogen for jakt og han gikk veldig bra i nesten to timer - men noen mindre pauser. Mye godlukt i skogen og jaktkompisen min som gikk i lia ovenfor hadde oppe flere kull med orrfugl men vi hadde ingen situasjoner på denne turen.

Når han kommer ut av bilen etter denne økta halter han litt og han får derfor ro igjen til haltingen gir seg. 2 dager etter virker han klar igjen og vi tar han med i bånd. Prøver så å slippe han et slag og kaller inn for så å legge han ned og se om han halter når han reiser seg igjen, men alt virket ok så langt. Så slippes han igjen for et nytt slag og da modererer farten seg 1/3 og han har tydelig problemer med et eller annet. Stanser opp og krummer ryggen som for å skite og søker litt halvhjertet i trav før han til slutt kommer luskende inn til meg og setter seg på skoene mine med et lite klynk... Ikke noe halting men han piper når han prøver å sette seg - stå og gå går fint. Da var det bare å sette kursen rett ned til bilen og innse at dette må sjekkes grundigere. På vei ned og dagen etter virker han helt fin og like glad som alltid, men han slippes ikke nå før vi får undersøkt han nærmere.