Time out

Etter to dager i ro forsvant haltingen og han virket helt som vanlig. Tok det likevel pent - slapp han noen runder i fjellet på vei ned til bilen en ettermiddag. Alt virket OK og han var fornøyd. Vi fikk oss 3 stk støkk på samme rypekull: han gikk etter 2 ryper som lettet i området han søkte i. Jeg fikk stoppet han på 20 meter. Ba han utrede og ny rype støkkes og han gir bånn gass etter. Da hade jeg bestemt meg for å stramme inn ettergangen - han er heit nå - og belaget meg på å løpe eter til jeg fikk tak i han. Etter ca 30 meter på myra sviktet motet hans og han respekterte fløyta og stemmen min. Vi tok en kjapp medarbeidersamtale om dette med ettergang og ro i oppflukt. Dette var andre samtale om det samme, første gang var i vinter :-)  Ved ny støkk av siste rype i dette kullet respekterte han fløyta og jeg følte at dette ble en god økt.

Dagen etter tok jeg han med i skogen for jakt og han gikk veldig bra i nesten to timer - men noen mindre pauser. Mye godlukt i skogen og jaktkompisen min som gikk i lia ovenfor hadde oppe flere kull med orrfugl men vi hadde ingen situasjoner på denne turen.

Når han kommer ut av bilen etter denne økta halter han litt og han får derfor ro igjen til haltingen gir seg. 2 dager etter virker han klar igjen og vi tar han med i bånd. Prøver så å slippe han et slag og kaller inn for så å legge han ned og se om han halter når han reiser seg igjen, men alt virket ok så langt. Så slippes han igjen for et nytt slag og da modererer farten seg 1/3 og han har tydelig problemer med et eller annet. Stanser opp og krummer ryggen som for å skite og søker litt halvhjertet i trav før han til slutt kommer luskende inn til meg og setter seg på skoene mine med et lite klynk... Ikke noe halting men han piper når han prøver å sette seg - stå og gå går fint. Da var det bare å sette kursen rett ned til bilen og innse at dette må sjekkes grundigere. På vei ned og dagen etter virker han helt fin og like glad som alltid, men han slippes ikke nå før vi får undersøkt han nærmere.