Korsryggskade etter kollbøtte i august

Medisin neste 2 måneder

Da fikk vi våre bange anelser bekreftet hos veterinær i går kveld: Ivo fikk en skade i korsryggen da han slo rundt på første jaktprøve for 2 måneder siden. I det daglige merker vi ikke noe men han får problemer ved full fart når ryggen strekkes helt ut, og det resulterer i at han reserverer seg og går for halv maskin. Tiste greier dette, men nå vet vi i hvertfall hva det er. Det blir i første omgang to måneder med delvis ro, bare lett trening i trav - og medisinering. Så er det ny klinisk undersøkelse, og viser han ingen smerte da er det røntgen for å få bekreftet evt friskmelding. I følge veterinæren er dette det beste vi kan håpe på. Så da gjør vi det. 

Sesongens første jakt på hvitt teppe

Snø i Vassfarfjella over 500m nå - og mer er det meldt til uken. Vi kombinerte en familetur på hytta med et par kjappe avstikkere i fjellet for å finne fugl. Hagla er byttet ut med startpistol. Lite fugl i denne delen av terrenget. Vi fant 3 single ryper og en blåhane. De trykket dårlig og lettet på 100 meters hold. På bildet har Ivo tatt stand med viftende hale,  og løste etterhvert ut selv - fuglen var fløyet.  

Stand på ringdue

Morgenturen i helgene er som regel kort, men effektiv: Vi finner som regel en ringdue eller to som beiter på bakken - og Ivo er med på notene.

Jaktprøve Dovre - skaden ødela

Alt lå til rette denne helgen:  Det var flotte forhold på Hjerkinn. Vi fikk hoppe inn etter mange forfall. Nydelig vær og bra med ryper. Ivo har vært i god form på siste ukene, og jeg regnet han som helt OK etter smellen han fikk på første prøvestart for 1 måned siden. Derfor ble det en kjedelig overraskelse og se at han låste seg etter 5 minutters slipp. Starter ut i full fart som vanlig gjør et par vide slag og så plutselig stopp. Ble usikker, travet litt, stoppet opp så på meg. Jeg trodde det kunne ha noe med makkerførers heftige fløytebruk og gjøre og prøvde et slipp til, men det samme skjedde igjen. Ikke noe annet å gjøre enn å trekke han fra videre konkurranse denne dagen og imorgen. Det ble 11 timers biltur for 5 minutter slipp :-/
Det er et eller annet som sitter i, for han klynket til ved et par anledninger etter jeg hadde koblet han, når han prøver å sette seg eller legge seg ned, på vei ned til bilen og når han skulle skifte liggestiling i bilen. Da er det bare å bytte ut jaktturene med veterinærbesøk en tid fremover, er jeg redd.  

Stand og avstandsreis på voksen Røy

På søndagen bestemte jeg meg for å prøve i skogen, siden det var så lite rype i fjellet. Det ble en laang tur med mange funderinger. Ivo er nå i meget god fysisk form og har et energisk søk time etter time (med innlagte småpauser for hver halvtime). Det ble mange markeringer og nestenstander, og der gikk jeg og spekulerte på nesemidd og masse annet rart. Man begynner jo å tvile. Jeg gikk på steder der det normalt er fugl og det var jo en del lukt. 

Og så ENDELIG:  I en tett bratte ser jeg han i stram stand 30 meter ovenfor meg i en posisjon som gjør at jeg vet at fuglen er mellom oss. Jeg tar ikke sjansen på å trekke meg tilbake for å komme rundt og på oversiden. Vi er i storfuglriket nå...  Og nå får jeg gleden av at han alltid søker blikket mitt i standen. 

Jeg ber han reise fra der jeg står: En kort bevegelse med hånden og et lavt  JA, og han kaster seg frem og tar opp en storfugl som går rett over hodet på meg. Jeg sender i vei et skudd i løse luften idet jeg oppfatter at det var voksen Røy. 

Det var en fin opplevelse etter mye tomgåing. 10 minutter senere står han igjen, og en orrhøne går opp når jeg kommer over en brink og blir synlig for fuglen. Han står fortsatt, inntill enda en orrhøne går opp rett foran han. Da drar han etter utover myra men jeg får satt han på fløyta. En liten time senere har vi en blindstand på ferskt sete - jeg så høna dro rett før, og til slutt en stand på blåhane som dessverre ikke trykket godt nok for meg - den dro ut før jeg kom på skuddhold. Da steg humøret noen hakk og vi tok en lang pause i lyngen og var enige om at dette var moro - og fortjent :-)

Jakt med Karl og Patjanens Vina Fallerina fra Säffle

Karl og Ivos søster "Ina" tok turen fra Säffle opp til våre jaktmarker i Vassfarfjellene. Dessverre er det rekorddårlig med rype her i år, så det ble en tålmodighetsprøve for hundene. Men noe lukt var det og vi hadde 6 oppflukter i løpet av to lange dager i fjellet. 

Ina er kanskje litt tyngre enn Ivo, foreløpig - benstammen er noe grovere og hun har mer pels. 

Vi håper å kunne gjenta dette en annen gang. Det var artig å sammenligne kullsøsken og utveksle erfaringer.

16,5 måneder

Stand på rypekull

En av flere fine situasjoner i fjellet under norskejakta. Han er nå helt fri for skade men jeg har satt på en sårbeskyttelse mot kvist og kvast på venstre forben. Det er er hylse med løs stretchbandasje under og sølvtape over. Jeg gikk ikke med hagle de første dagene for å kunne fokusere 100% på Ivo. Han går med GPS mest for at jeg vil venne han til å bruke den med tanke på jakt i skogen. Selen er der for å kunne kneppe på langline hvis det skulle bli nødvendig. Liker ikke langline festet til halsbånd, det har jo hendt at lina setter seg fast.  Ivo søker bra med høy fart og holder god kontakt. Lett å dirigere de få gangene i løpet av en dag det er nødvendig. Han står spent som en fjær og venter på reisingsordren. Når den kommer er det mye energi som frigjøres :-) Han sitter ennå ikke momentant på fløyta når fuglen går, men skal frem til oppfluktsstedet og kan roes der. I hverfall nå som vi ikke har noen makker som bidrar til at det koker over.

Jeg frydet meg der jeg gikk i fjellet og tenkte på at jeg allerede har fått meg en god jakthund. Det tok ikke lang tid fra jeg mistet Bajas til den nye krabaten fylte tomrommet.

Da er vi i gang igjen - skadefri

Stand på rypekull

Det ser bra ut foreløpig. 
8 timer i fjellet i dag, for det meste i Flexiline, og etterhvert gikk ham løs i travetempo og fikk lov å søke 20 meter ut (!) Imponert over hvor lydhør han er og at han aksepterer å måtte holde seg så nærme. Alt for å ikke provosere skaden. På bildet stand før et perfekt fuglearbeid på rypekull, satt på fløyta. Litt etter, støkk av gjenligger, og på nytt satt han seg på fløyta :-) Etter 7 timer ro i hytta er det ingen antydning til halting.
Ser bra ut for første jaktdag i Norge (selv om hagle erstattes av startpistol)

Klar igjen?

Ivo er klar for å ta stingene

Da har vi gått i bånd og tatt det med ro i snart 2 uker etter krasjen i steinura. Haltingen er borte og idag tar vi stingene. Norgesjakta starter om få dager og det er umulig å sitte hjemme, spesielt nå som svenskejakta ikke ble noe av pga skaden. Planen er å gå med Ivo i Flexiline/sele og følge med om haltingen kommer tilbake og om han ellers virker OK.  Går det bra prøver vi forsiktig noen slipp og øker gradvis på etter noen dager. Krysser fingrene. 

Time out

Etter to dager i ro forsvant haltingen og han virket helt som vanlig. Tok det likevel pent - slapp han noen runder i fjellet på vei ned til bilen en ettermiddag. Alt virket OK og han var fornøyd. Vi fikk oss 3 stk støkk på samme rypekull: han gikk etter 2 ryper som lettet i området han søkte i. Jeg fikk stoppet han på 20 meter. Ba han utrede og ny rype støkkes og han gir bånn gass etter. Da hade jeg bestemt meg for å stramme inn ettergangen - han er heit nå - og belaget meg på å løpe eter til jeg fikk tak i han. Etter ca 30 meter på myra sviktet motet hans og han respekterte fløyta og stemmen min. Vi tok en kjapp medarbeidersamtale om dette med ettergang og ro i oppflukt. Dette var andre samtale om det samme, første gang var i vinter :-)  Ved ny støkk av siste rype i dette kullet respekterte han fløyta og jeg følte at dette ble en god økt.

Dagen etter tok jeg han med i skogen for jakt og han gikk veldig bra i nesten to timer - men noen mindre pauser. Mye godlukt i skogen og jaktkompisen min som gikk i lia ovenfor hadde oppe flere kull med orrfugl men vi hadde ingen situasjoner på denne turen.

Når han kommer ut av bilen etter denne økta halter han litt og han får derfor ro igjen til haltingen gir seg. 2 dager etter virker han klar igjen og vi tar han med i bånd. Prøver så å slippe han et slag og kaller inn for så å legge han ned og se om han halter når han reiser seg igjen, men alt virket ok så langt. Så slippes han igjen for et nytt slag og da modererer farten seg 1/3 og han har tydelig problemer med et eller annet. Stanser opp og krummer ryggen som for å skite og søker litt halvhjertet i trav før han til slutt kommer luskende inn til meg og setter seg på skoene mine med et lite klynk... Ikke noe halting men han piper når han prøver å sette seg - stå og gå går fint. Da var det bare å sette kursen rett ned til bilen og innse at dette må sjekkes grundigere. På vei ned og dagen etter virker han helt fin og like glad som alltid, men han slippes ikke nå før vi får undersøkt han nærmere. 

Kjedelig - skaden sitter i

Dessverre er Ivo preget av skaden. Han er fortsatt halt etter å ha ligget ro, selv om det forsvinner når han får gått litt. Vi tar ingen sjanser og holder han i bånd til haltingen er borte. Har derfor avlyst helgens prøve og håper ting er ok til neste helg. Kjedelig dette, der røyk første jaktuke og 2 jaktprøve. Men, han får desto bedre stell mens vi venter på at han blir fit for fight igjen :-)

Et par sting og en god natts søvn

På prøvens siste dag skader Ivo seg

Full fart over en av mange steinurer på toppene slår han i med forbeina og blir kastet rundt i i forlengs salto. Virker ok og forsettet slippet i fart som før. Ved kobling ser jeg det er et blødende sår på framsiden av leggen. Forbinder lett, men i neste slipp - det 5. - ser vi antydning til halting og han kobles. Tar turen til Drevsjø og veterinær for sikkerhets skyld, og det virker ok, såret sydd, antibiotilka og smertestillende en tid fremover og  "ok å la han jobbe som vanlig hvis han ikke halter" sa veterinæren.

Tricky rype gav lite premieringer

Ljørdalen 25 august: 2 partier uten fugl idag. Vi hadde flere sjanser i 2. slippet, men det ble støkk og kokte vel over og var ikke mulig å stoppe sammen med makker.

Prøvekritikkene:

Lørdag 25 august: "Ivo viser oss et meget godt unghundsøk i god fart og fin stil, kontakt og apell i orden. Senere går Ivo som før, sjanse på fugl sammen med makker gjentatte ganger uten å lykkes. Roes, men har også en runde etter langt ute. I siste slipp går han fortsatt meget godt. En sterk hund som ikke lykkes i dag" 546444 - 50 minutter.

Søndag 26. august: "Startar i moderat fart ett sök där det önskas mer bredd o djup. Får fin chans på ripa som stöts och går hejdlöst efter. Stöter igjen långt ute och drar efter. Förbättrar sitt sök kraftigt under dagen og håller fortsatt fart o stil till slutet. Skadar sig i benet och avslutas.  556344 - 63 minutter.

Stand på orrfugl

Endelig er båndtvangen over

Tur i fjellet

Høstprøver

Vi har meldt oss på noen prøver som ligger på ruta til og fra jakt. Har valgt å stå over Topptreffet i Gordonsetterklubben, kan evt stille  der neste år. Blir det samme så lenge jeg ikke fikk vært med på Unghundfremvisningen i våres som er tellende. Jeg hadde plottet det inn på kalenderen men så ble arrangementet flyttet til en annen dato som ikke passet for oss. Neste år er Ivo for gammel til unghundfremvisning men ung nok til Topptreffet ...

• Ljørdalen 1 (kommet med begge dager)
• Dalsbygda (kommet med søndag, nr. 7 på venteliste lørdag)
• Ljørdalen 2

Treningssamling på Sollerøya i Femund

.. i regi av Romerike fuglehundklubb. Det ble en hyggelig affære dette, med flott sommervær og hyggelig for både to- og firbente. Sollerøya i Femunden er også kjent som Støkkøya pga vanskelig rype - og det fikk alle som var med erfare.  Pga varmen ble det kjørt 10 minutters slipp og etterhvert også 5 minuttere. Vi fant bra med fugl men det ble en del ramping og rufsete situasjoner - det var litt varierende dressurnivå på deltagerne med unghunder. For vår det noterte vi >1 stand på singelrype, uten reis (makker kom til og støkket) 15 meter ettergang, > Et kort antrekk som resulterte i støkk av 5 ryper og 20 meter ettergang > 1 nærstøkk 15 meter ettergang samt noen flere situasjoner der parti/makker/førere støkker og vi får testet sittkommandoen på litt avstand fra fuglen. 

Ivo fortsetter heldigvis der han slapp i vinter: 

Bra søksopplegg, selvstendig, behøver ikke komme helt innom i slagene, legger seg ut der det er mulig, bra fart og intensitet. Virker som han elsker fighten med makker. Lett å styre og god kontakt. Mange plusser i margen altså og vi fikk mye skryt gjennom helgen. På minussisden har vi at han pt ikke er mulig å roe før etter 15-20 meter etter oppflukt. Da setter han seg. Jeg har vel egentlig ingen grunn til å tro at han setter seg av selg selv ved støkk der jeg ikke ser han... Så fremover blir det å jobbe enda mer med avstandssitt og få en kvikkere reaksjon på sittkomandoen. 

Første slipp etter sommeren - stand etter 3 minutter :-)

Riktignok en blindstand, men han viser at han er på hugget. Vi stakk en tur innom treningsterrenget i Elverum på vei opp til Femunden. Det er såpass mange som trener i dette terrenget at det normalt ikke finnes fugl her, men vi hadde noen markeringer så det er ikke umulig at noen av traktens skogsfugler finner veien innom disse myrene.

Fisketur på Hardangervidda uke 31

En hel uke med ørretfiske og lange turer :-) Og akkurat passe temperatur til at myggen holdt seg unna. Vi var på samme plassen i fjor, da var Bajas med og kløvet og Ivo bare valpen.

En liten poteskade

.. passer alltid like dårlig, spesielt nå som vi prøver å få opp formen med sykling og svømming. Det som står igjen etter kantslåtten langs skogsbilveiene (denne gang i Lofsdalen) er som skarpe kniver for hundelabber. Ivo tråkket på et knippe tørre stubber av bjørkeskudd og fikk en ganske dyp flenge inne i poten opp mot en av de mindre tredeputene. Det spriket godt, men var ikke plass til mer en ett sting som kanskje ville gjøre vondt værre. Vi velger grønnsåpevask, Fucidin, bandasje og turer i bånd første uken, deretter mest mulig luft og sol - så håper vi alt er ok når det har gått 14 dager.  Problemet med bandasje er at det gjerne blir gnagsår nesten uansett hvordan vi legger den.

.. Det tok nesten 14 dager før poten var god som ny. Det viste seg å være enda et kutt ved roten av hovedputen. Ikke noe betennelse eller problemer - men det tok tid før ting grodde ferdig og det ble derfor mindre trening enn vi hadde planlagt.

Revaksinert og frisk som en fisk

Ikke så veldig skummelt hos veterinæren, bare kjedelig å vente...

Apport tint rype

Endelig litt løssluppent

Vi tok turen til et inngjerdet treningsområde for fuglehunder i østfold. Her fikk Ivo løpe løs for første gang på 2 måneder. Han ble dyktig sliten. Fiikk trent litt apport med tint rype også Det går bedre for hver gang, men det var ikke bare å svitsje over. Han må lære seg å like å bære tint fugl like mye som tørket, og vi er så og si i mål nå.

Badetur

Vannpasjon kommer ikke helt av seg selv. Etter en time ved vannet begynner han å bli tryggere.

Ivo på fisketur - fet ørret forut

Vi stakk en snartur til fjells for å teste ørretbettet. Fortsatt en del snø i fjellet. På bildet er jeg i ferd med å lande en pen ørret rett foran nesa på en nysgjerrig Ivo.

Aversjonsdressert på sau

Ny test i kveld, null interesse og sauebeviset i havn.

I disse båndtvangtider: Energien må ut

Merker at det er båndtvang nå - Ivo benytter enhver anledning til å sprinte rundt for å løpe av seg det verste. Her en liten raptus i hagen før en økt med apportrype.

1. runde aversjonsdressur på sau

Det tok bare 45 sekunder fra slipp til han var ferdig for dagen :-) Vi tar en retest om 14 dager og da regner vi med å få sauerenhetsbeviset. Godt å ha det unnagjort på denne siden av sommeren i forhold til tidlig jakt- og prøvestart i august.

Bærer fugl hver dag - og er stolt som en hane

Stand på ringdue

Begynner å kjenne igjen stilen hans nå: Stand med høy hale betyr som regel nærstand eller synsstand. 

Excellent og apportbevis i Drammen

Flott dag i Drammen, Ivo fikk Excellent og vi avsluttet likegodt  med å ta apportbeviset :-)
Han gjorde en skikkelig fin jobb; Full fart ut, kort slag, fant fuglen, grep kontant og spurtet inn til meg, avsluttet med en liten 2 meters æresrunde før han satt seg foran meg og leverte i hånden ved "takk". Meget godt fornøyd med dette, han er stødig på apporten nå og vi kan starte med tint rype og orrfugl og gi vanskeligere søksoppgaver inkl. vann.

Her er utstillingskritikken:
"Hann av meget god type, bra skåret hode, god rygg og lend, akseptabelt kryss, fremskutt og steil front, tilstrekkelig vinklet bak,  halen virker påsatt, utmerket pelskvalitet, akseptable farger, korrekt bitt, tiltalende gemytt, bra bevegelser"
Excellent, 1JKK, Dommer Harald Aune

Vi trener litt på hver tur

Stand på due

I disse båndtvangtider tar vi det vi finner. Her står Ivo på ringdue.

Hundetreningsvest

God plass til alt som skal med ut på dressurtur: 

Kobbel, utstillingslenke, fløyte, poser, apportobjekter, lekeball, godbiter...  Var lei av godbitrester i lommer og å gå med halvvåt apportfugl i hånda. Og så er den fin til det den er laget for: Skytebanen. Selges på Xxl for en rimelig penge (499,-)

Fellesutstillingen 2012

Vi våknet til snøvær lørdag morgen, men heldigvis løyet været 20 minutter før vi skulle i ringen.  50 Gordonsettere var påmeldt og vi var først ut av samtlige. Vi startet i juniorklassen.

Ivo oppførte seg forventet; Litt ungdommelig i travet, men helt i ro under oppstilling. Det endte med blå sløyfe og er vi fornøyd med selv om vi nok håpet på rød. Ikke noe negativt i den skrevne kritikken, men dommer Erik Petersen gav meg uttrykkelig beskjed når han skulle rangere oss i konkurranseklassen: -"Du kommer på siste, og det er på grunn av den høye halen"

Det er jo amerikaner noen generasjoner bakover, og høy hale har Ivo hatt siden han var valp.

"God størrelse i forhold til alder. Velbygget, rasetypisk. Akseptabel maskulinitet. Fint, men knapt ferdig utviklet hode med gode linjer og godt utrykk. Velansatte ører, god rygg og godt kryss. Akseptabel underlinje for alder. God benstamme, korrekt vinklet. Litt ungdommelige bevegelser, men akseptabelt. Pent og velpleiet hårlag, farger OK"  Dommer Erik Petersen, VG.JK 4.JKK (=Very Good i juniorklassen).

1 år i dag

Utstillingstrening hos Østfold fuglehundklubb

Vi har forberedt oss litt for å være med på utstilling: Jeg tok med Ivo til en som kan klippe Gordon, mest for  for å friske opp egne kunnskaper. Det har kommet noe nytt utstyr siden jeg lærte dette for 20 år siden. Blant annet en (vulkan?)-sten til bruk på kort pels og en karde/furminator som tar underull og døde hår. Og at det nå nappes, der jeg tidligere har skåret. 

Er ikke mange ukene i året vi skal vise oss fra vår beste side, men vi må jo gjøre vårt beste. Planen er stille på et par utstillinger nå i Juniorklasse for å se og lære og for å få en førstegangsvurdering. Blir vel også med på Gordonsetterklubbens unghundfremvisning i juni, siden den er tellende i konkurransen ToppTreff-Sør.

Østfold fuglehundklubb har treningssamlinger noen onsdager fremover, og temaet i går kveld var utstilling så det passet fint for oss.

Ikke mye nytt å lære men en fin trening for Ivo som oppførte seg eksemplarisk: Stod stram og fin, helt i ro det meste av kvelden... Årsaken til det? Det landet stadig duer og måker i området så lenge vi var der. Det var der Ivo hadde fokus, så jeg kunne stile han opp etter alle kunstens regler uten at han brydde seg :-) Tror ikke at han merket at det stadig var nye folk innom for å sjekke tennene hans - det var en del av treningen.

Treningssamling en fin vårkveld

Var på en to timers treningsøkt i går kveld sammen med 12 andre Gordonsettere. Blandede erfaringer fra slike samlinger, noe er veldig bra for Ivo og noe er mindre bra. De som arrangerer slike treff kan ikke ta hensyn til individuelle forskjeller på bikkjene; Noen trenger forsiktig støtte mens andre må presses mer. Jeg valgte å hold meg i bakgrunnen på øvelser jeg ikke hadde tro på for vår del. 

Programmet så omtrent slik ut:  5 min fri lek, ligge på rygg/underkastelse i Fasanvolieren, "flatdekk", masse lineføring og innkalling med fugleprovokasjoner (fin trening for oss), innkalling gjennom "minefelt" med utplassert fugl i bur, ro i oppflukt/felles inne i ring med bur rundt pluss 3 støkkmaskiner (bildet), fellesreis, sekundering. 

Søkapport i skogen

Vi smyger litt hver morgen

På et sted langs morgeturen pleier det å sitte duer på bakken. Ivo starter smygjakten 100 meter før for å være sikker på å ikke støkke :-)

Apport - søke og hente treningsfugl

Det går stadig fremover. Vi tok en liten pause da han syns dette ble litt skummelt, når kravene kom. Han er i en følsom alder og vi har god tid.  

Status nå er at han syns det er veldig stas å lete etter rypa - og plukker opp kontant og kommer inn med den i full fart.  Jeg kan også legge den ned foran han og kreve at han henter den opp til meg.
Nå er det vel mest finpuss igjen; Han har begynt å slurve med opptaket, dvs det blir for mange "omplasseringer" i munnen før fuglen låses på plass. Dette skjer på vei inn og er vel på grensen til tygging. Han kommer inn i full gallopp og liker å ta en ekstra sving eller to, med halen til værs. Det er jo moro. Så må vi øke på med forstyrrelser slik at han fikser dette under alle forhold, og bytte på med flere ulike treningsfugler etter hvert som han blir sikrere i alle faser.

Jaktprøve Geilo 14. - 15. april (Ivo 11,5 mnd)

Ikke beste oppladning å gå i bånd 2 uker før pga poteskaden, men vi valgte å prøve oss likevel. Lørdag gikk vi i rent UK parti. Været var strålende, 10 cm nysnø på skare i snaufjellet hvor vi gikk det meste av dagen.  Ivo startet forsiktigere enn han pleier men gikk seg stort opp fra slipp 2 og utover. Vi kom dessverre ikke i fugl, bare 2 fuglearbeider på hele partiet denne dagen.

Søndag var forholdene dårligere fra lunsj og ut dagen (bildet) - men sikten var grei og partiet var borti flere fugler enn lørdag (4 situasjoner).  Ivo satte full fart fra første slipp og fikk mye skryt gjennom dagen, men vi kom ikke i fugl.

Dommerens kritikk:

"Ivo jakter meget godt i vekslende vind og terreng. Revierer anvist terreng i meget stor fart, pen stil, lett aksjon. Samarbeider flott med fører. Får mye slipptid, og bekrefter seg i dag som en meget sterk søker ut dagen. Lykkes ikke i dag - 0 pr UK"

Tallkarakterer: Jaktlyst 5 (Høy intensitet), Fart 5 (Meget stor), Selvstendighet 6 (Helt), Søksbredde 4 (Utmerket), Reviering 4 (Utmerket), Samarbeid 4 (Utmerket).

Poteskade passer alltid dårlig

Det er veldig skarpt føre med skare men mest frossen bakke - og vi hadde ikke vært lenge i fjellet før jeg ser på Ivo at det er et eller annet... Finner et stikksår på forlabbens store tredepute. Ingen blødning. Vi tar det med ro vasker i grønnsåpe et par ganger om dagen og bruker sokk. Spørs om dette blir bra før jaktprøven neste helg.

Stand i gryningen

Her står Ivo på ryper. Ikke lett å se han på bildet,  dette var før solen hade stått opp...
Vind fra venstre. Jeg kom ikke helt opp før fuglen gikk. Han satte seg på oppfluktsstedet og når jeg kom opp til han gikk det opp en rype til, bak ryggen hans :-)

Full sommer i marka

.. og om en knapp uke er det båndtvang.

Apportbevis - regler

UK: Et godkjent apportobjekt legges ut 20 meter unna og det anvises fluktretning.

Dressursamling hver onsdag

Flott å kunne møte andre med samme interesse en gang i uka. Vi dresserer, skaper provokasjoner for hundene - og får litt press på oss for å trene mellom hver gang vi møtes. Som regel har minst en av tispene løpetid, så Ivo er ofte ekstra distré. Fin trening det og.

Trening i fjellet 18. mars

Siden vi fikk starte bare 1 dag i Sälen tok vi turen til fjells for å trene hundene på vei hjem. Vi fant frem til et fantastisk område, langt fra folk, der det var tillatt å trene.  Været ble strålende, det var skare som bar oss og hundene, med 3 cm nysnø på toppen :-)  Over tregrensa fant vi mye fugl, rundt 6 flokker (5-10 i hver) og en del enkeltfugl på et relativt begrenset område. Det ble mange fine situasjoner og provokasjoner å bryne seg på. Rypene var nervøse og spurtet unna. Vi fikk gitt reisordre bare et par ganger i løpet av dagen.  Ivo insisterer på å gå helt frem til oppfluktsstedet før han setter seg, så her må jeg bare jobbe mer bevisst fremover. Litt mengdetrening på rapphøns med innlagt apport i hver situasjon har jeg tro på.

Ivos prøvedebut - Sälen, Sverige lørdag 17. mars

Ivo 10,5 måned

Vi mente jo at Ivo var klar for å vise seg fram, og vi hadde selvfølgelig håp om en premie, men slik gikk det ikke. Men nesten :-)

Elendig vær første halvdel av dagen, med tett tåke, mye vind og litt regn. Råtten snø på starten og slutten av dagen. Ved lunsjtider lettet tåka og vi kom opp på toppen av fjellet der det var stedvis bart og lite snø.

Slippene

Ivo fikk gå hele dagen til siste slutt, 6 slipp ble det, men vi lykkes dessverre ikke. 2 slipp i tung løssnø (umulige forhold), 2 slipp i medvind (bra forhold), 1 slipp i motvind (bra forhold), 1 slipp i sidevind (bra forhold). 

- Mycket bra fart, mycket bra stil og kontakt, han får med seg mycket mark i god bredde, sa dommeren.  

Markeringer i alle slipp. Vi hadde en stand langt ute, han holder standen fint, vi bruker en tid på å komme opp til han, jeg ber han reise - han reiser men ingen fugl der han tror den ligger. En kort utredning og slippet får koblingsordre. En ES i neste slipp finner fuglen etter 5 sekunder 80 meter opp i vind fra der Ivo hadde stand. Jeg tror han ville funnet den hvis vi hadde fått tid til å utrede noe grundigere. Fuglene var lette og løp unna. Det ble tildelt 1 premiering i UK denne dagen (2UK til en ES).

Vi er godt fornøyd med debuten. Han har bra trøkk og konkurranseinstinkt. Full fart når jeg lar han gå i slippet, ingen tegn til interesse for makker eller partiet som går bak. Spesielt medvindssøket er bra synes jeg.

Jaktprøve i Sverige er litt annerledes enn i Norge. Det er dommeren som skyter med startpistol. I Ak apporteres det direkte etter godkjent fuglearbeid. Dvs. bikkja blir sittende uten å utrede. Fører tar på bikkja, koser/holder/roer. Dommer lar hunden lukte på apportrypa som legges ut 25 meter foran. Dommeren vår var streng, hunden som fikk eneste premiering i UK klassen (2UK) synes vi gikk spesielt bra, men han ble trukket ned en premiegrad fordi han gikk noe etter - og da snakker vi kanskje 15 meter. Dagen etter med annen dommer fikk samme hund 1UK med HP...

Vi skal snart vise oss frem

Vi må jo på en utstilling eller to for å sjekke om dommerne er enige med oss i at dette er en flott bygget hund :-) Han er ikke av den tunge typen,  og vinkler og kryss ser bra ut så langt. Tror han har maxhøyden inne så frem til første utstilling skal han bare bli bredere. Han er bra muskelsatt allerede. Deltagelse på utstilling i sommer i Juniorklasse er bare for moro, det mest interessante er å få han vurdert når han er ferdig utviklet.

10,5 måneder

Stand i vinterfjellet

Endelig snø som bærer mann og hund. Nå smelter det så raskt at det allerede er bart på toppene over 1100 meter. Denne lørdagen hadde vi 4 stander, hvorav 2 med godkjent fuglearbeid.

Nesten perfekte forhold - 5 stander

Den som sitter hjemme får ikke gjort noe :-) Jeg tok sjansen og reiste til fjells med Ivo til tross for dystre værmeldinger. Og det ble riktig fint med skare som for det meste bar, og stedvis litt nysnø på toppen. Delvis skyet og ganske brukbar vind. Hadde en fin 5 timers tur lørdag med flere fuglesituasjoner: 4 stander, 3 støkk i medvind - 2 av disse situasjonene med stand fikk jeg roet han på oppfluktsstedet - 2 fikk jeg ikke roet han. Søndag gikk vi på et fjell der det e4r meldt om tiur på toppene, og vi fant den til slutt. Kort stand på Ivo, løser ut og avanserer over en kolle, jeg ser helt ferske tiurspor og at han følger dem ned en skrent så bratt oppover mot toppen. Bakbeina til Ivo får ikke skikkelig tak på skaren pga potesokker bak og han må gjøre et nytt forsøk oppover. I det jeg kommer over kollen ser jeg Ivo i frisk gallopp over neste topp. Av farten å dømme tror jeg han så tiuren på vingene. Han løp da rett mot vinden og kom tilbake samme vei...
Vi så ellers mye spor i en veldig tett fjellskog med løs snø langs foten av fjellet, men det ble ikke flere situasjoner på denne turen på 3,5 timer. Søket kommer seg, spesielt der han stoler på at skaren bærer. Detter han gjennom i stor fart roer han seg ned noen minutter i trav inntil han stoler på underlaget igjen. Tar noen skikkelig fine dype og brede slag i medvind - og jeg går for fort som jeg dessverre har for vane. Bredden i motvind kommer seg den også, men jeg får nå han lenger ut på flankene ved å endre fartsretning til motsatt av den veien han kommer inn.

Utsikten foran helgen

Webkamera Vassfarfjellet 9. mars

Sommeren presser på med regn i fjellet. Føler at vinteren bare stakk innom en snartur i år. Men dårlig vær er ingen hindring for optimisten :-)

Status - første 10 måneder

Han har vært veldig tidlig ute hele veien, og startet med et ivrig og ganske effektivt jaktsøk allerede da han var 4,5 måned. Skjøt 3 ryper for han i stand da. Han var med på alle jaktturer i høst og fikk oppleve svært mange fuglesituasjoner både med og uten felling. Fikk også prøve seg selv og det resulterte i noen stander.

Nå fyller han snart 10 måneder, og loggen viser at han har hatt 36 stander på villfugl. I tillegg kommer noen tomstander og støkk, pluss stander på utsatt fugl i forbindelse med trening. Han har ca 12 stander på rapphøne og 3 på due.

Fuglehåndteringen hans er pr. idag ganske komplett. Han er forsiktig, står fast og venter til jeg kommer opp. Aldri tjuvreist. Ser også etter meg, fin øyekontakt. Reiser kontant. Har gått etter noen ganger, men de siste gangene har han satt seg på oppfluktsstedet v/fløyte.  Søket er naturlig nok ikke ferdig utviklet. Han modererer seg veldig i tungt føre, men strekker bra ut der snøen bærer. Nå har vi hatt lange og tunge økter 4 helger på rad, og jeg ser tendensen til at intensiteten har gått ned - men det bekymrer meg ikke særlig. Det er jo en seig, utholdende jakthund jeg ønsker å få til.

Mange fine situasjoner idag

Opp i fjellet med snøskuter. 6 slipp i løpet av dagen. Perfekte forhold. Hadde 2 komplette fuglearbeider med reis og ro (holdt line i første situasjon, kom raskt opptil i den andre).  I tillegg en stand hvor jeg ber han reise og han følger på etter løpende fugl - fikk dem aldri på vingene, dvs de lettet utenfor synshold, men vi så tydelige spor. Han hadde også 3 støkk i medvind.  Klarte å roe han fint selv om avstanden mellom oss var 100 meter.  Veldig godt fornøyd med det.

Sterk vind i fjellet. 5 støkk og en stand.

Kjørte snøskuter med bikkjene, i 2 bur på henger, opp til snaufjellet/over tregrensa. Litt vanskelige forhold i mye vind. Fuglen var lett og vi gikk en del i medvind. Hadde ett bra fuglearbeid, med akseptabelt Rios. Hadde også 2 reale støkk i medvind hvor han drar etter så det holder.

Støtte på en reinflokk på flere hundre dyr. 

Bra føre.  Jeg hadde oppe 10 ryper idag, Tor hadde 22 og flere situasjoner på sine hunder.

27 ryper - 9 oppflukter, 2 stander

Ivo i stand på ryper - tungt føre

2 timers slipp i ettermiddag. Ivo følger spor etter rypeflokk som vi ser tripper foran oss. 2 ryper går, vi fortsetter noen minutter og til slutt går 5 ryper til. Videre i medvind, 5 støkk og han er noenlude rolig. Vi ser hvor to lander, men de letter når vi komner innpå. Dreier til motvind og Ivo fester stand. Gir reisordre, men han kommer nesten ikke fremover i dypsnøen. Rypene tripper unna, men til slutt får han dem på vingene. Avslutter dagen med nytt fint fuglearbeid :-) 5 ryper letter.

Fine stander idag, tungt føre

Tungt føre igjen, kort stand på sete

Slipp 1 - 25 minutter, 1 stand m reis, skudd, stoppet på oppfluktstedet, 30 meter etter sittsignalet. 2 ryper.
Slipp 2 - 25 minutter, flott fuglearbeid, langt antrekk, smyger fram, reiser 2 ryper, ro i oppflukt og skudd. Jeg var rett over han...
Slipp 3 - 10 minutter, jeg støkker orrhane i medvind, Ivo står på setet, jeg ber han reise, ingen flere fugl.

Stand på rype

Stand på rype som går i det jeg kommer til.

Stand på rype - Jemtland kl 1730

Stand på ryper

Han viser ingen tegn til å tjuvreise, men står tålmodig og venter til jeg kommer opp. Jeg har faktisk så god tid at jeg  har filmet og tatt bilde av så og si alle standene hans. 

Til nå har han hatt 27 stander i sin unge karriere - og det er vi godt fornøyd med.