Nytt apportmoment

Rask avvliving av skadeskutt fugl før avlevering til fører. Noen nytt vi driver og trener inn nå :-)

To nye spillplasser, mye elg, 2 haner og en hare

Vi ser jo stadig noe.
På dagens tur gikk vi på truger i tette skogen. Råtten snø og ganske mye enkelte steder. Men trugene fungerer perfekt. Helt greit å gå med der det er stedvis bart også. Vi har skauen nærmest for oss selv nå - ikke mange andre som bruker truger, og skisesongen er over.
Etter tips navigerte vi oss frem til en myr vi aldri har vært på før - der det visstnok skulle ligge litt rester av en huk fra mange år tilbake - og ganske riktig, på myra rett foran hadde fuglene spilt på morrakvisten. Mulig vi prøver oss her senere på våren.

Rekognosering etter spillplasser

De siste årene har det vært vel folksomt på Gaupesteinmarkas mest kjente spillplass, så vi tok oss en tur for å se etter alternativer. Det var førefall i marka og vanskelig å se om sporene vi fant var ferske. Men vi fant da noen nye steder med mye storfuglmøkk. Ivo fant også en orrhane som løp unna på beina, selv om han hadde begrenset aksjonsradius der han gikk med rulleline.

Påskeferie - startet forsiktig opptrening

Skiturer uten å trekke i rolig tempo. Og så slapper vi av på hytta resten av dagen. Ivo blir aldri lei av å stå og speide vestover mot Hardangervidda.

Den vanskeligste øvelsen vi har vært med på

- Ro i 5 måneder, sa veterinæren. Og det var etter vi hadde vært gjennom 2 måneder med ro. 

Hadde ikke tenkt at RO skulle by på problemer men det har vært en prøvelse. Ikke galoppere, ikke leke med andre hunder, ikke bakse i dyp snø eller løpe i myr, trekke eller kløve... Ikke løpe løs.

Stryke alle planlagte jaktprøver, avlyse alle jakthelger og treningsturer.

3 turer pr. dag i bånd - med litt småløping løs for å få gjort fra seg. Ikke rart Ivo begynner å bli stresset.

Men nå nærmer det seg tiden for å forsøke opptrening og se hvor hardt skaden sitter i.

Vi gleder oss - og gruer oss.

Slik går no dagan

Korsryggskade etter kollbøtte i august

Medisin neste 2 måneder

Da fikk vi våre bange anelser bekreftet hos veterinær i går kveld: Ivo fikk en skade i korsryggen da han slo rundt på første jaktprøve for 2 måneder siden. I det daglige merker vi ikke noe men han får problemer ved full fart når ryggen strekkes helt ut, og det resulterer i at han reserverer seg og går for halv maskin. Tiste greier dette, men nå vet vi i hvertfall hva det er. Det blir i første omgang to måneder med delvis ro, bare lett trening i trav - og medisinering. Så er det ny klinisk undersøkelse, og viser han ingen smerte da er det røntgen for å få bekreftet evt friskmelding. I følge veterinæren er dette det beste vi kan håpe på. Så da gjør vi det. 

Sesongens første jakt på hvitt teppe

Snø i Vassfarfjella over 500m nå - og mer er det meldt til uken. Vi kombinerte en familetur på hytta med et par kjappe avstikkere i fjellet for å finne fugl. Hagla er byttet ut med startpistol. Lite fugl i denne delen av terrenget. Vi fant 3 single ryper og en blåhane. De trykket dårlig og lettet på 100 meters hold. På bildet har Ivo tatt stand med viftende hale,  og løste etterhvert ut selv - fuglen var fløyet.  

Stand på ringdue

Morgenturen i helgene er som regel kort, men effektiv: Vi finner som regel en ringdue eller to som beiter på bakken - og Ivo er med på notene.

Jaktprøve Dovre - skaden ødela

Alt lå til rette denne helgen:  Det var flotte forhold på Hjerkinn. Vi fikk hoppe inn etter mange forfall. Nydelig vær og bra med ryper. Ivo har vært i god form på siste ukene, og jeg regnet han som helt OK etter smellen han fikk på første prøvestart for 1 måned siden. Derfor ble det en kjedelig overraskelse og se at han låste seg etter 5 minutters slipp. Starter ut i full fart som vanlig gjør et par vide slag og så plutselig stopp. Ble usikker, travet litt, stoppet opp så på meg. Jeg trodde det kunne ha noe med makkerførers heftige fløytebruk og gjøre og prøvde et slipp til, men det samme skjedde igjen. Ikke noe annet å gjøre enn å trekke han fra videre konkurranse denne dagen og imorgen. Det ble 11 timers biltur for 5 minutter slipp :-/
Det er et eller annet som sitter i, for han klynket til ved et par anledninger etter jeg hadde koblet han, når han prøver å sette seg eller legge seg ned, på vei ned til bilen og når han skulle skifte liggestiling i bilen. Da er det bare å bytte ut jaktturene med veterinærbesøk en tid fremover, er jeg redd.  

Stand og avstandsreis på voksen Røy

På søndagen bestemte jeg meg for å prøve i skogen, siden det var så lite rype i fjellet. Det ble en laang tur med mange funderinger. Ivo er nå i meget god fysisk form og har et energisk søk time etter time (med innlagte småpauser for hver halvtime). Det ble mange markeringer og nestenstander, og der gikk jeg og spekulerte på nesemidd og masse annet rart. Man begynner jo å tvile. Jeg gikk på steder der det normalt er fugl og det var jo en del lukt. 

Og så ENDELIG:  I en tett bratte ser jeg han i stram stand 30 meter ovenfor meg i en posisjon som gjør at jeg vet at fuglen er mellom oss. Jeg tar ikke sjansen på å trekke meg tilbake for å komme rundt og på oversiden. Vi er i storfuglriket nå...  Og nå får jeg gleden av at han alltid søker blikket mitt i standen. 

Jeg ber han reise fra der jeg står: En kort bevegelse med hånden og et lavt  JA, og han kaster seg frem og tar opp en storfugl som går rett over hodet på meg. Jeg sender i vei et skudd i løse luften idet jeg oppfatter at det var voksen Røy. 

Det var en fin opplevelse etter mye tomgåing. 10 minutter senere står han igjen, og en orrhøne går opp når jeg kommer over en brink og blir synlig for fuglen. Han står fortsatt, inntill enda en orrhøne går opp rett foran han. Da drar han etter utover myra men jeg får satt han på fløyta. En liten time senere har vi en blindstand på ferskt sete - jeg så høna dro rett før, og til slutt en stand på blåhane som dessverre ikke trykket godt nok for meg - den dro ut før jeg kom på skuddhold. Da steg humøret noen hakk og vi tok en lang pause i lyngen og var enige om at dette var moro - og fortjent :-)

Jakt med Karl og Patjanens Vina Fallerina fra Säffle

Karl og Ivos søster "Ina" tok turen fra Säffle opp til våre jaktmarker i Vassfarfjellene. Dessverre er det rekorddårlig med rype her i år, så det ble en tålmodighetsprøve for hundene. Men noe lukt var det og vi hadde 6 oppflukter i løpet av to lange dager i fjellet. 

Ina er kanskje litt tyngre enn Ivo, foreløpig - benstammen er noe grovere og hun har mer pels. 

Vi håper å kunne gjenta dette en annen gang. Det var artig å sammenligne kullsøsken og utveksle erfaringer.

16,5 måneder

Stand på rypekull

En av flere fine situasjoner i fjellet under norskejakta. Han er nå helt fri for skade men jeg har satt på en sårbeskyttelse mot kvist og kvast på venstre forben. Det er er hylse med løs stretchbandasje under og sølvtape over. Jeg gikk ikke med hagle de første dagene for å kunne fokusere 100% på Ivo. Han går med GPS mest for at jeg vil venne han til å bruke den med tanke på jakt i skogen. Selen er der for å kunne kneppe på langline hvis det skulle bli nødvendig. Liker ikke langline festet til halsbånd, det har jo hendt at lina setter seg fast.  Ivo søker bra med høy fart og holder god kontakt. Lett å dirigere de få gangene i løpet av en dag det er nødvendig. Han står spent som en fjær og venter på reisingsordren. Når den kommer er det mye energi som frigjøres :-) Han sitter ennå ikke momentant på fløyta når fuglen går, men skal frem til oppfluktsstedet og kan roes der. I hverfall nå som vi ikke har noen makker som bidrar til at det koker over.

Jeg frydet meg der jeg gikk i fjellet og tenkte på at jeg allerede har fått meg en god jakthund. Det tok ikke lang tid fra jeg mistet Bajas til den nye krabaten fylte tomrommet.

Da er vi i gang igjen - skadefri

Stand på rypekull

Det ser bra ut foreløpig. 
8 timer i fjellet i dag, for det meste i Flexiline, og etterhvert gikk ham løs i travetempo og fikk lov å søke 20 meter ut (!) Imponert over hvor lydhør han er og at han aksepterer å måtte holde seg så nærme. Alt for å ikke provosere skaden. På bildet stand før et perfekt fuglearbeid på rypekull, satt på fløyta. Litt etter, støkk av gjenligger, og på nytt satt han seg på fløyta :-) Etter 7 timer ro i hytta er det ingen antydning til halting.
Ser bra ut for første jaktdag i Norge (selv om hagle erstattes av startpistol)

Klar igjen?

Ivo er klar for å ta stingene

Da har vi gått i bånd og tatt det med ro i snart 2 uker etter krasjen i steinura. Haltingen er borte og idag tar vi stingene. Norgesjakta starter om få dager og det er umulig å sitte hjemme, spesielt nå som svenskejakta ikke ble noe av pga skaden. Planen er å gå med Ivo i Flexiline/sele og følge med om haltingen kommer tilbake og om han ellers virker OK.  Går det bra prøver vi forsiktig noen slipp og øker gradvis på etter noen dager. Krysser fingrene. 

Time out

Etter to dager i ro forsvant haltingen og han virket helt som vanlig. Tok det likevel pent - slapp han noen runder i fjellet på vei ned til bilen en ettermiddag. Alt virket OK og han var fornøyd. Vi fikk oss 3 stk støkk på samme rypekull: han gikk etter 2 ryper som lettet i området han søkte i. Jeg fikk stoppet han på 20 meter. Ba han utrede og ny rype støkkes og han gir bånn gass etter. Da hade jeg bestemt meg for å stramme inn ettergangen - han er heit nå - og belaget meg på å løpe eter til jeg fikk tak i han. Etter ca 30 meter på myra sviktet motet hans og han respekterte fløyta og stemmen min. Vi tok en kjapp medarbeidersamtale om dette med ettergang og ro i oppflukt. Dette var andre samtale om det samme, første gang var i vinter :-)  Ved ny støkk av siste rype i dette kullet respekterte han fløyta og jeg følte at dette ble en god økt.

Dagen etter tok jeg han med i skogen for jakt og han gikk veldig bra i nesten to timer - men noen mindre pauser. Mye godlukt i skogen og jaktkompisen min som gikk i lia ovenfor hadde oppe flere kull med orrfugl men vi hadde ingen situasjoner på denne turen.

Når han kommer ut av bilen etter denne økta halter han litt og han får derfor ro igjen til haltingen gir seg. 2 dager etter virker han klar igjen og vi tar han med i bånd. Prøver så å slippe han et slag og kaller inn for så å legge han ned og se om han halter når han reiser seg igjen, men alt virket ok så langt. Så slippes han igjen for et nytt slag og da modererer farten seg 1/3 og han har tydelig problemer med et eller annet. Stanser opp og krummer ryggen som for å skite og søker litt halvhjertet i trav før han til slutt kommer luskende inn til meg og setter seg på skoene mine med et lite klynk... Ikke noe halting men han piper når han prøver å sette seg - stå og gå går fint. Da var det bare å sette kursen rett ned til bilen og innse at dette må sjekkes grundigere. På vei ned og dagen etter virker han helt fin og like glad som alltid, men han slippes ikke nå før vi får undersøkt han nærmere. 

Kjedelig - skaden sitter i

Dessverre er Ivo preget av skaden. Han er fortsatt halt etter å ha ligget ro, selv om det forsvinner når han får gått litt. Vi tar ingen sjanser og holder han i bånd til haltingen er borte. Har derfor avlyst helgens prøve og håper ting er ok til neste helg. Kjedelig dette, der røyk første jaktuke og 2 jaktprøve. Men, han får desto bedre stell mens vi venter på at han blir fit for fight igjen :-)

Et par sting og en god natts søvn

På prøvens siste dag skader Ivo seg

Full fart over en av mange steinurer på toppene slår han i med forbeina og blir kastet rundt i i forlengs salto. Virker ok og forsettet slippet i fart som før. Ved kobling ser jeg det er et blødende sår på framsiden av leggen. Forbinder lett, men i neste slipp - det 5. - ser vi antydning til halting og han kobles. Tar turen til Drevsjø og veterinær for sikkerhets skyld, og det virker ok, såret sydd, antibiotilka og smertestillende en tid fremover og  "ok å la han jobbe som vanlig hvis han ikke halter" sa veterinæren.